Utdragene under er hentet fra tekstene til tre av kapitlene.
Små biter av millioner av liv
Det summer. Summer av terabytes og gigabits. Små biter av millioner av liv. Det skjærer i ørene idet alt passerer forbi. Gnisser som sirisser inni tinningen. Har slutta å huske, slutta å tenke. For tenk om livet faktisk var på ekte. Ekteskap eller skap-ekte, uanfektet og uektet. Hvis frykten for livet overgår frykten for døden. Hva er egentlig igjen av livet da?
Digitalt regn
Det regner. En milliard piksler, en trillion bytes, kunstige intelligenser og en drøss med likes. Det bare pøser på. Som et øsende øredøvende sus, det kommer fra overalt. Og ja, alt er jo på en måte ovenfra og ned. Ned på lille meg som ikke vet helt hva jeg vil ha eller hvor jeg skal.
Ascension
Siste sjanse nå. Og idet jeg skulle gå gjennom terminalen kjente jeg det… det regner. Jeg lever. Jeg føler. Den ene labfrakken kremtet, og jeg forsto at det var på tide. Et skritt til, og jeg var fullkomment pulverisert til bits og bytes.
Fortellingen begynner med at andre menneskers liv passerer som data. Mot slutten står hovedpersonen selv i ferd med å bli data. Regnet, som først beskriver informasjonsstrømmen, vender samtidig tilbake som noe fysisk. Det ga meg en tydelig dramaturgisk bevegelse å komponere etter.